Johanne Viktoria

Er det en ting jeg virkelig skulle gjort annerledes, er det at jeg stresset med å bli "voksen". Jeg hater det og nå er mitt høyeste ønske at jeg var liten igjen og gikk på barneskolen. Grunnen til at jeg sier dette er fordi jeg akkurat har betalt regninger og det suger maks. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig lei meg, tenk alt det andre man kunne brukt pengene på i stede for å f.eks betale telefonregningen! Men på den andre siden, så hadde jeg jo ikke hatt min kjære iPhone som jeg faktisk elsker, om jeg ikke hadde betalt telefonregningene..
Over til noe helt annet; i mai kommer det en film som jeg GLEDER meg til å se på kino. Den heter så mye som "Dear John" og når vennina mi og jeg så traileren i dag tidlig så begynte jeg faktisk å grine.. HAHA, tenk å begynne å grine av å se en trailer?! Faen så flaut, jeg som er så hardcore.. ;-) Jeg aaaaner ikke hvorfor jeg begynte å grine, men den så trist ut, skikkelig også. Hvertfall, her er den, take a look! Håper ikke du begynner og grine slik som meg, tror jeg hadde et veldig svakt øyeblikk. LolZZZ.

Nå lurer jeg på en aldri så liten ting. Hvorfor gidder noen å delta på sånne stupide blogg-konkurranser hvor man kan vinne en jævla lypsyl eller en neglelakk? Og hvorfor gidder noen å i det hele tatt ha de konkurransene? LA meg gjette; for å få flere lesere (akkurat som noen bryr seg om å vinne dritt til 10 kroner.. ups, er visst noen som gjør det), for å være "snille" med leserne sine (da kunne man heller latt vær) eller for å fremstå som en gavmild person? I tillegg må sikkert den heldige vinneren betale portoen selv, så det blir en tap-tap situasjon.

Skal du ha konkurranser så gi bort noe bra i det minste, som en ghd slettetang eller en macbook? Har du ikke tilgang til disse premiene så hva er vitsen, jeg ser den ikke. Og over til de som gidder å melde seg på, hvorfooor gjør dere det? Har dere ikke råd til å kjøpe en lypsyl eller en notisblokk for den saks skyld? Om ikke, så burde dere kanskje prioritere litt annerledes, kanskje kutte ut ADSL nettet og heller spare ti kroner for å kjøpe den lypsylen selv. Dere sparer både tid og porto-penger hvor vinnersjangsene for å vinne den flotte premien er 1:1000 000.

SORREY, måtte bare få det ut. Dagens egen-terapi! (Få det ut ved og skrive det ned, sant).
GOD HELG og godt nyttår <3

HAHA.. HA! Min unnskyldning til at jeg lo: klokken er halv fire, jeg er overtrøtt og jeg er i psykisk ubalanse siden fordypningsemnet skal være ferdig om én dag og jeg er ikke halvferdig engang. Smile like you mean it! Det var litt morsomt også da, sett bort i fra mine fantastiske unnskyldninger til å ha dårlig humor..

Jeg skal på Tryvaaann, SMIL SMIL SMIL! Omg Lol lizm som jeg gleder meg, det skal ta helt av! Ja, jeg vet jeg er verdens verste blogger, but so what, im still a rockstaaar.. Kanskje jeg havner på topplisten over de verste bloggerne? HA-HA.
Du kan jo kose deg med å se på denne videoen her og dø av misunnelse, om du ikke skal dit selv da såklart. Kanskje vi sees, og om vi gjør det så vil jeg helt sikkert ikke huske det uansett! Bye bitches, koz å klemz <3

Jadda dere, nå har jeg vært en uke i Puerto Rico. Det var mildt sagt en insane uke med altfor mye festing. Skal ærlig innrømme at jeg merket det betydelig på kropp og sinn når jeg satt på den harry charter-bussen til flyplassen i Las Palmas. Har sovet, sovet og sovet etter at jeg kom meg vel hjem og enda så føler jeg meg ikke opplagt. Rart? Nei, jeg har kun meg selv og de tusenvis av euroene jeg brukte på tequila og diverse der nede å takke for det. Bortsett fra festing og tull så traff jeg mange kule mennesker og jeg tok en tattis! Endelig, hihi. Tok en i nakken, stjernetegnet mitt. Den ble veldig bra og jeg er fornøyd. Vi skal nok bli gode venner vi to! Gleder meg til jeg skal ta flere, det er ikke så lenge til heller, lykke. Nå er jeg hekta.. Før jeg vet ordet av det ser jeg sikkert ut som et vandrende kunstverk. Håper alle har hatt en fin jul og får et godt nytt år, er litt på etterskudd med den, men bedre sent enn aldri! Hugs

Nå skal jeg legge meg i håp om at jeg sover i hvertfall hundre år. Dette suger og jeg vil ikke være noen andre steder enn i drømmeland. Der kan ting være akkurat som jeg vil at de skal være, og jeg er sammen med den jeg vil være sammen med. I virkeligheten er ingenting som jeg vil at de skal være og jeg er langt i fra sammen med den jeg vil være sammen med. Det føles ut som jeg har mistet ryggraden min og jeg klarer ikke å stå ordentlig oppreist uten deg. Jeg sa alltid at jeg trengte deg like mye som jeg trengte luften for å kunne puste, og nå som jeg har mistet deg holder jeg på å kveles.

Som utrolig mange andre rundt om i Norge har også jeg blitt veldig påvirket av bloggen til Regine Stokke. Så og si alle vet hvem hun er, og hva hun har blitt rammet av. Det er ubeskrivelig trist og tenke på hva hun går gjennom, men uansett hvor mye man tenker over det så kommer man ikke i nærheten av forståelse. Hun gir meg et perspektiv på hvor glad jeg burde være for at jeg er frisk og for at jeg har det jeg har. Jeg blir utrolig flau av og tenke på at jeg sitter og klager over ting jeg misliker ved meg selv, og hva som burde vært annerledes. Det eneste jeg burde sitte og gjøre er å være lykkelig over at jeg er frisk og i det hele tatt kan gjøre hva jeg vil. Jeg kommer aldri til å glemme det innlegget hun avsluttet med setningen "de som jogger utenfor vinduet mitt aner ikke hvor heldige de er". Den er som brent fast og det at hun deler dette med norges befolkning tror jeg kommer til å revolusjonere mange sine tankeganger. Vær glad for det du har og ikke klag over overfladiske ting, vær glad for at du har livet og lev det mens du kan. Jeg har mistet onkelen og tanten min til kreften, og selv om jeg har opplevd at sykdommen har tatt livet til to av de som betydde mest for meg, kan jeg fremdeles ikke forstå.

Jeg har trent i dag, og la meg gjøre dette veldig klart: det var rene suicidet. Det var sykt tungt men også sykt deilig etterpå! Når jeg kom hjem klarte jeg såvidt å gå opp trappen til huset, håper ingen så meg for jeg er sikker på at det ikke så mye klokt ut der jeg kavet meg opp tre trappetrinn. Om jeg kommer meg opp av sengen i morgen blir jeg overrasket for å si det sånn. Men uansett, jeg er sykt glad akkurat nå! Kjæresten min skulle egentlig være borte i tre uker og jobbe, men så kommer han hjem om to uker i stede for! SMIL. Og ikke nok med det, så har vi tenkt å kjøpe Chihuahua, og den er så SØT, SØT, SØT. Jeg døde litt inni meg når jeg så bildene av den tidligere i dag. Men kjæresten min syntes det så ut som en rotte med downs, HALLO, man sier ikke det om en liten Chihuahua. Stakkars lille.. Vi skal dra å se på den når han kommer hjem, weee! Om han synes det ligner på en rotte med downs får han bare synes det, for jeg skal ha den, jeg må ha den! Fint for han da, at han må bo med en rotte med downs, hah, jeg ler åpenlyst.
Og vet dere hva? I morgen er det helg. Det er noe å være glad over det, så smil da bitches!

Jeg drar til syden om eksakt en måned og jeg gruer meg skikkelig.. Noe dritt det der at man skal bli trekt med til varmere strøk! Kødda. Jeg gleder meg ofc, selv om jeg bare skal bli en uke så er det deilig og komme seg bort litt. Denne gangen skal jeg til Puerto Rico som er i Spania, har allerede vært i syden to ganger i år, var i Puerto Rico i februar og i Alanya i august. Lucky me! Bare synd at jeg aldri blir brun, jeg blir heller det motsatte. Man skulle trodd at jeg ble bleiket av sola. Hvorfor kunne ikke mamma dra til et annet land for å gjøre dét? Jeg vil jo være latino, eller noe i den duren. Hurra for meg som aldri blir brun. Melanotan neste? Ehehe.

Ellers har jeg begynt og trene igjen, noe som er utrolig deilig. Var på min første treningsøkt i går siden juni, og når jeg våknet i morgest kan jeg vedde på at jeg var stølest i verden. Må få orden på livet mitt igjen, skal slutte å leve på julebrus og drittmat. Føler meg som en strandet hval for å være helt ærlig.. I dag skal jeg slå opp med sofaen min og fortelle den at det ikke blir kvalitetstid på oss mer på ettemiddagene. Nå er treningssenteret min nye bestevenn!

Hektaaaa..